En rask innføring i akkorder basert på powerchords.
En akkord er enkelt og greit når man spiller flere toner samtidig slik at de klinger sammen. Det skal helst være 3 eller flere toner men for å gjøre det enklere tar vi en snarvei og begynner med en type “akkord” som består av to toner.
1 + 5 = Rock
Den første akkorden vi skal lage blir ofte kalt en “powerchord”.
Lyden av powerchord på gitar med vreng er for mange lyden av rock.
Vi skal først finne tonen som vi ønsker å lage (altså en E-powerchord eller en A-powerchord, etc). Så skal legges den femte tonen i skalaen til. Vi skal ikke tenke på hvilken skala vi bruker enn så lenge. Først vil vi bare forstå at vi lager akkorder med å legge på spesifikke toner på grunntonen (1). Enn så lenge så setter vi bare opp disse notene etter hverandre og gir de et tall (skalatrinn) utifra rekkefølgen. Den siste C som har trinn som 1(8) er egentlig bare en ny 1 som vi kan gjenta hele prosessen fra, men dag blir alle tonene en oktav høyere.
| Notenavn | C | D | E | F | G | A | B | C |
| Skalatrinn | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1(8) |
Nå tar vi den første tonen (C) og går lysere til vi kommer til den femte tonen (G). Deretter spiller vi disse to tonene sammen. Vi har nå konstruert en C power chord.
Powerchords mangler tonen 1Dette kommer jeg tilbake til men det er den 3. tonen i skalaen som bestemmer om noe er dur eller moll. som bestemmer om en akkord er dur eller moll. Det betyr at du vil kunne spille en A power chord over(eller som en erstatning for) en A-moll eller en A-dur akkord uten at det vil høres “feil” ut. Denne tonen som bestemmer om en akkord høres ut som dur eller moll skal vi komme tilbake til senere. Dersom du har en sang med besifring av «vanlige» akkorder som dur eller moll så kan du gjerne slippe unna med å spille kun powerchords gjennom hele sangen. Her er en oversikt over et par powerchorder til, for å introdusere minst mulig mer musikkteori setter jeg opp durskalaen for de forskjellige akkordene. Det viktigste å sitte igjen mer enn så lenge er at man tar den første og den femte tonen av skalaen og spiller de samtidig for å lage powerchord.
| E | F# | G# | A | B | C# | D# | E |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1(8) |
En E powerchord blir derfor bestående av tonene E og B
| B | C# | D# | E | F# | G# | A# | B |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1(8) |
En B 2Jeg bruker navnet B på tonen man ofte ser notert på norsk som H. B er det vanligste navnet med unntak av i Skandinavia og Tyskland. Dersom du er vant til «norske» notenavn så bare bytt ut B med H. powerchord blir altså bestående av B og E
Ettersom en powerchord består av tonen man skal spille pluss den femte tonen i skalaen skrives de ofte som E5, B5, A5, C5 osv.
Omvending – Snu akkorden
Slik vi har gjort det så langt er grunntonen (tonen som er 1) den mørkeste og den femte tonen (5) er lysere. Dersom vi snur dette på hodet slik at vi begynner på den femte tonen (5) og går til en lysere grunntone (i dette tilfelle gjerne den som heter 1(8)) kalles dette omvending av akkorden. Man snakker sjeldent om omvending av powerchords men det virker enklere å formidle det med bare to toner enn akkorder med flere. Altså: en powerchord bygget opp med 5 og 8 (hvor 5 er mørkere og 8 blir lysere) blir en powerchord i omvending.
Er den femte tonen (5) den mørkeste er powerchorden i omvending. Er den første tonen (1) mørkest er den ikke det, det vi kaller grunnstilling.
